Atferd og kommunikasjon

Vi bruker flere metoder for å kartlegge ulike målgruppers (segmenters) atferd og hva som kan påvirke de ulike gruppene mes effektivt. Det er gjerne sentrale myndigheter og forskningsmiljøene som er våre kunder her. Ofte bruker vi randomiserte kontrollerte studier (RCT), hvor vi deler deltakerne inn i ulike grupper, hvor gruppene utsettes for ulike stimuli før de bes om å ta stilling til holdningsutsagn og atferd, mens andre kun får spørsmålene uten stimuli (kontrollgruppen). 

Når vi jobber med atferdsendring, ønsker vi å vite hvilke virkemidler myndighetene har tilgjengelig, både vår kunde, men også det samlede virkemiddelapparatet vår kunde kan spille på. Gjennom intervensjonsdesign og testing, kan vi finne ut hvilke virkemidler som vil ha størst effekt på ulike målgrupper/segmenter. Dernest ønsker vi å kartlegge hvordan budskapet bør kommuniseres til de ulike målgruppene, for at vi skal kunne oppnå endringer i atferd. Gjennom forskning vet vi mye generelt om dette allerede. Vi vet at noen grupper er svært responsive for regler, mens andre kun "stanses" av fysiske tiltak eller sannsynlighet for å straffes (oppdagelsesmulighet med bøter). Vi vet også at ikke alle virkemidler er tilgjengelig i alle sammenhenger. For eksempel kan ikke  skremselpopaganda brukes mot barn.

For å kartlegge og forstå potensialet for endring av atferd, er det spesielt fire forhold som er viktige. Dette er grad av:  
Kognitiv dissonans betyr kort og godt at det er manglende sammenheng mellom de verdier man har og egen atferd. Man kan ønske å slutte å røyke, men man klarer det ikke
Involvering: Når vi i liten grad er involvert, kan vi lett endre atferd dersom dissonansen øker. Når forholdene tilrettelegges, og involveringen er lav, vil endring lettest kunne skje.
Ambivalens: Vi er alle ambivalente når det kommer til viktige beslutninger eller når noe involverer. Vi anerkjenner at fosteret må beskyttes, samtidig som vi anerkjenner kvinnens rett til å ta abort.
Ekstern innflytelse er forhold som gjør det vanskelig å endre atferd, selv om man virkelig ønsker det. Det kan være en person som lever i et dysfunksjonelt forhold, men ikke klarer å bryte ut på grunn av sosialt press for å bli.

Verktøyene vi bruker skaper innsikter for å påvirke borgernes vilje og evne til å holde fartsgrensen, kildesortere, generelt ta miljøvennlige valg, spise sunn mat, vise tolleranse med minoriteter, redusere vold i hjemmet, med mer. Effektive kampanjer, avhengig av målgrupper og tema, spiller på mange strenger, som:

• Informasjon og kunnskap (her er fakta, det er ditt valg, men vær rasjonell)
• Solidaritet (du bør i det minste gjøre det for andre)
• Oppmuntring (du kan også klare det når andre gjør det)
• Skyldfølelse/skam (det der går ut over andre)
• Moralisering/stigmatisering (det der er ikke bra, bare dårlige mennesker gjør dette)  
• Frykt (du kan skade deg og dine nærmeste, bli syk, dø)
• Straff (det lønner seg ikke, det er straffbart, du kan bli ulykkelig)
• Belønning (det lønner seg, du sparer penger, du blir lykkeligere, friskere, det er gøy!)

Commitment-modellen muliggjør analyse på befolkningsnivå med hensikt å finne strategier for varig atferdsendring og tette gapet mellom intensjon og handling. Verktøyet identifiserer de gruppene som har den høyeste tilbøyeligheten til å endre atferd.

Oppsummert: For å kunne ta i bruk atferdsteori og analysere mulighetsrom for påvirkning, må vi:

• Kartlegge og beskrive dagens atferd i befolkningen når det gjelder den ønskede atferden  
• Kartlegge og beskrive utbredelsen av alternativ, konkurrerende og uønsket atferd 
• Kartlegge grad av involvering og ambivalens relatert til ønsket og uønsket atferd 
• Kartlegge drivere for ønsket og uønsket atferd 
• Knytte drivere til segmenter av befolkningen og mulige virkemidler 
• Vurdere virkemidler (økonomiske, rettslige, fysiske/organisatoriske (nuge) og 
  informasjon/kommunikasjon) 
• Utforme kommunikasjonsstrategier og talepunkter eller budskapet for kommunikasjon