Hvordan utvikler holdninger og fordommer seg over tid?
Siden 2011 har Holocaustsenteret gjennomført et omfattende forskningsprogram om holdninger til jøder og muslimer i Norge. Programmet har bygget opp et av de mest omfattende og langvarige datagrunnlagene på feltet. Undersøkelsene måler flere sider ved holdninger, blant annet stereotypier, følelsesmessige reaksjoner og sosial distanse. Dette gjør det mulig å forstå hvordan fordommer oppstår, vedvarer og endrer seg over tid.
Betydningen av denne kunnskapen har blitt stadig tydeligere de siste årene. Forskning gjennomført etter angrepene i Israel i oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza viste målbare endringer i holdninger til jøder, samtidig som den dokumenterte at negative holdninger til muslimer fortsatt er utbredt. Funnene illustrerer hvordan internasjonale hendelser kan påvirke holdninger langt utover områdene som er direkte berørt av konfliktene.
I en tid der mange demokratiske samfunn opplever økte spenninger knyttet til identitet, tilhørighet og samfunnsdeltakelse, er det viktig med et solid kunnskapsgrunnlag. Gjennom uavhengig forskning og sammenlignbare data over tid gir programmet beslutningstakere, forskere og sivilsamfunnsaktører bedre forståelse av hvordan holdninger utvikler seg, og et mer kunnskapsbasert grunnlag for å møte komplekse samfunnsutfordringer.
Om undersøkelsen
Forskningsprogrammet bygger på representative utvalg av befolkningen, supplert med kvalitative intervju blant minoritetsgrupper. Denne kombinasjonen gjør det mulig å analysere både holdningene i samfunnet som helhet og erfaringene til dem som er utsatt for diskriminering og utenforskap.
I den siste undersøkelsesrunden ble datainnsamlingen gjennomført gjennom et stort nasjonalt webpanel. Utvalget ble vektet etter kjønn, alder og geografisk fordeling for å sikre representativitet og sammenlignbarhet mellom målingene over tid.
Analysene inneholder også indekser som kombinerer svar på flere spørsmål innen ulike holdningsdimensjoner. Ved å samle informasjon om blant annet stereotypier, sosial avstand og følelsesmessige reaksjoner, gjør indeksene det mulig å identifisere overordnede mønstre og følge utviklingen i fordommer over tid. Denne tilnærmingen gir et mer helhetlig bilde enn enkeltspørsmål alene og styrker grunnlaget for langsiktige trendanalyser.
Vil du vite mer?
Les hele rapporten fra 2026.
Les om undersøkelsen fra 2024.
Dersom du har spørsmål om undersøkelsen, eller ønsker å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse, kan du kontakte Thomas Karterud.
Back
