Skip to content
back Back
Ekspertise
back Back
Innsikt

Sterk støtte til ytringsfrihet, men delte oppfatninger om dens grenser

Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og et klart flertall støtter den som prinsipp. Holdninger til ytringsfrihetens grenser er stabile over en 12-årsperiode. Samtidig er det delte meninger om ytringsrommet, og en økende uro og bekymring i samfunnet. 

Share to

Sterk støtte til ytringsfrihet, men delte oppfatninger om dens grenser

Konsekvenser av ytringer

Det er høy og stabil aksept for ytringer som kan oppleves som krenkende. Samtidig mener mange at hatefulle ytringer kan være like skadelige som handlinger. 
Det er liten støtte til juridiske sanksjoner ved krenkende ytringer.

Ytring av ens meninger og holdninger

Folk er mest tilbakeholdne med ytringene sine dersom de kan såre folk man bryr seg om eller oppfattes som rasistisk.

Det er flere enn tidligere som ytrer seg om krig, konflikt og internasjonal politikk. På en annen side unngår flest å uttale seg om innvandring, religion og kjønnsidentitet.

Menn og personer under 30 år er mest villige til å si meningen sin.

Frykt for desinformasjon og samfunnssikkerhet

Det er økt uro for fremmede makters påvirkning i Norge og økende mistillit til myndighetene. I tillegg er det økt bekymring for fremveksten av kunstig intelligens, samt svekket tilgang til og økende usikkerhet rundt hva som er pålitelig informasjon.  

Mediebruken er stabil

Tradisjonelle medier er fortsatt en sentral kilde til nyheter og offentlig debatt. Samtidig varierer mediebruken etter alder, der unge i større grad bruker sosiale medier.

En stor andel oppfatter mediebildet som variert, hvor forskjellige meninger får komme til orde. Samtidig mener et flertall at journalister lar seg påvirke av sitt politiske ståsted og favoriserer kilder som mener det samme som dem.

Polarisert opplevelse av ytringsrommet 

Oppfatningen av hva som begrenser ytringsrommet er delt. Noen mener meningsmangfoldet innsnevres av politisk korrekthet. Andre opplever at hets og hatefulle ytringer gjør det vanskeligere for minoriteter å delta. Disse perspektivene følger i stor grad politiske skillelinjer, men mange opplever begge utfordringer samtidig. 


Om undersøkelsen

Undersøkelsen er basert på en nasjonal befolkningsundersøkelse, med 8943 respondenter fordelt på 2013, 2015, 2020 og 2025. Verian står for datainnsamling og tilrettelegging i alle år, mens rapporten er skrevet av Institutt for samfunnsforskning.

Vil du se flere eksempler på prosjekter Verian jobber med? Les flere norske case.

Kontakt Ole Fredrik Ugland hvis du vil vite mer om undersøkelsen, trenger hjelp med en tilsvarende gjennomgang eller vil vite mer om hvordan Verian kan hjelpe med datainnsamling for forskningsprosjekter.

Vil du vite mer?

Les rapporten Uro under en stabil overflate?

Aftenposten forteller om rapporten. (bak betalingsmur).


Ole Fredrik Ugland

Hva skjer hos oss

Abonner  nyhetsbrevet vårt for å holde deg oppdatert.

Meld deg på nyhetsbrevet fra Verian, og hold deg oppdatert om våre siste prosjekter, funn og arrangementer.

Du kan melde deg av nyhetsbrevet når som helst.