Barn med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom får ikke nødvendig tilrettelegging i skolen
Innhold
Tiltakene finnes, men gjennomføringen svikter
Undersøkelsen viser at mange elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom får tilrettelegging. Samtidig opplever et flertall av foresatte at tilbudet ikke dekker barnets behov godt nok. Bare en tredel mener tilretteleggingen fungerer godt, og mange beskriver en hverdag der vedtak og planer ikke følges opp i praksis.
Dybdeintervjuene peker i samme retning. Foresatte beskriver at tilretteleggingen ofte eksisterer på papiret, men at den blir ujevnt gjennomført i klasserommet. Resultatet er at kvaliteten på tilbudet i stor grad blir personavhengig.
Ansvarlig konsulent i Verian, Erlend Espedal, peker på alvorligheten i funnene:
«Det er tungt å høre om foreldre som til stadighet kjemper for sine barn i et system som rett og slett ikke har nok ressurser til å ta seg av barn med utfordringer. Et kjennetegn blant intervjuobjektene er at få skylder på skolen direkte, men sier skolene mangler ressurser».
Et tydelig gap mellom foresatte og skole
Et av de mest interessante funnene er forskjellen mellom hvordan foresatte og skolen vurderer situasjonen. Lærere og skoleledere beskriver gjennomgående egen praksis mer positivt enn foresatte gjør. Blant annet mener ni av ti ansatte at lærerne tilpasser undervisningen til elevenes behov, mens halvparten av foresatte er uenige i dette.
I tillegg gjelder forskjellene blant annet undervisningstilpasning, lærerkompetanse, inkludering og tilgang til tilpasset læremateriell. Funnene tyder på at utfordringene ikke bare handler om ressurser, men også om ulike oppfatninger av hva som faktisk fungerer for elevene.
Kompetanse og ressurser trekkes frem som sentrale utfordringer
Mange foresatte opplever at skolen mangler tilstrekkelig kunnskap om hvordan ulike diagnoser og funksjonsnedsettelser påvirker læring og deltakelse. Særlig trekkes usynlige eller sammensatte utfordringer frem som områder der behovene ikke blir godt nok forstått.
Samtidig peker lærere og skoleledere selv på ressursutfordringer. Mange mener at skolene mangler nok tid, bemanning og støttefunksjoner til å gi et godt nok tilbud til alle elever som trenger tilrettelegging.
Flere rapporterer manglende inkludering
Tilrettelegging handler ikke bare om undervisning. For mange elever påvirker den også muligheten til å delta i det sosiale fellesskapet. Undersøkelsen viser at en betydelig andel foresatte opplever utfordringer knyttet til inkludering, deltakelse i aktiviteter og tilgang til tilpassede læringsmiljøer.
Samtidig viser intervjuene at inkludering lykkes best der det finnes stabile voksne, god kompetanse og forutsigbare rammer. Små grupper, tilpassede løsninger og tett samarbeid mellom skole og hjem trekkes frem som faktorer som bidrar til gode erfaringer.
Utviklingen siden 2022 gir grunn til bekymring
Sammenlignet med kartleggingen i 2022 mottar flere elever tilrettelegging. Likevel er det færre som opplever at undervisningen er tilpasset behovene deres, og flere er misfornøyde med kvaliteten på tilbudet. Det tegner et bilde av økt oppmerksomheten rundt tilrettelegging, men at kvaliteten av tilretteleggingen ikke er god nok.
Om undersøkelsen
Rapporten gir et kunnskapsgrunnlag for å forstå utfordringene elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom møter i skolen, og finne ut hvilke tiltak som sikrer rettigheter og tilrettelegging for elevene. Les hele rapporten her.
FFO har på bakgrunn av rapporten lagt frem politiske anbefalinger, samt en video som illustrerer manglende tilrettelegging i skolen.
Undersøkelsen er gjennomført av Verian på vegne av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Kartleggingen bygger på en landsomfattende webundersøkelse blant 1 414 foresatte til elever med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom, samt en undersøkelse blant 257 lærere og 32 skoleledere i grunnskolen. I tillegg er det gjennomført åtte kvalitative dybdeintervjuer med foresatte. Dato for feltarbeid foreldreundersøkelse: 12. mars – 14. mai 2026. Dato for feltarbeid skoleundersøkelse: 25. mars – 07. mai 2026. Dato for feltarbeid dybdeintervju: 23. mars – 6. mai 2026.
Verians rolle i undersøkelsen
Verian har hatt ansvar for utvikling, gjennomføring, analyse og rapportering av undersøkelsen, inkludert de kvalitative intervjuene og sammenligningen med tilsvarende kartlegging fra 2022.
Vil du vite mer?
Vil du se flere eksempler på hvordan innsikt kan brukes som beslutningsgrunnlag i interesseorganisasjoner, eller andre rapporter om mangfold og inkludering? Les flere norske case her.
Kontakt Erlend Espedal dersom du vil vite mer om undersøkelsen eller ønsker å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse.
Eksempler på oppdrag
Hva skjer hos oss
Abonner på nyhetsbrevet vårt for å holde deg oppdatert.
Meld deg på nyhetsbrevet fra Verian, og hold deg oppdatert om våre siste prosjekter, funn og arrangementer.
Du kan melde deg av nyhetsbrevet når som helst.