Verian har i samarbeid med OsloMet evaluert Kulturrådets forsøksordning for aspiranter med funksjonsnedsettelser.
Ordningen ble etablert i 2022 for å motvirke strukturell diskriminering og fremme sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelser i kunst- og kultursektoren.
Formålet med evalueringen har vært å vurdere erfaringene fra forsøksordningen, inkludert Kulturrådets formidling og forvaltning, søkeres opplevelser av søknadsprosessen og aspirantoppholdet, samt ordningens effekter og måloppnåelse.
Forskningsdesignet bygger på en kombinasjon av metoder, som dokumentgjennomgang, intervjuer med aspiranter, virksomheter og samarbeidspartnere, samt spørreundersøkelser rettet mot potensielle søkere og kunst- og kulturvirksomheter.
Siden aspirantoppholdet kan fordeles over flere år, var det relativt få som hadde avsluttet aspirantperioden da evalueringen ble gjennomført i perioden 2024–2025. I denne evalueringen har vi derfor hovedsakelig sett på erfaringer underveis i oppholdene
Ordningen gir aspirantene verdifull arbeidserfaring og bidrar til kompetanseheving både for dem og for virksomhetene. Mange aspiranter opplever at oppholdet styrker deres ansettbarhet ved å gi praktisk erfaring, gode referanser og et utvidet nettverk i kunst- og kultursektoren. Samtidig rapporterer virksomhetene at aspirantene tilfører nye perspektiver, øker forståelsen for mangfold og bidrar til økt bevissthet om tilrettelegging og inkludering.
Evalueringen avdekker flere utfordringer. Rekrutteringen av aspiranter er lav, og antall søkere har gått ned over tid. Mange virksomheter som søker, har allerede en etablert relasjon til aspiranten, noe som begrenser ordningens evne til å skape nye muligheter for personer uten nettverk i sektoren.
Det finnes få mekanismer for å koble virksomheter med aktuelle kandidater, og flere aktører som ønsker å delta, finner ikke aspiranter. Søknadsprosessen oppleves som krevende – særlig for små aktører – og mange uttrykker usikkerhet rundt hvordan de kan tilrettelegge for ansatte med funksjonsnedsettelser. Samtidig legger vurderingsutvalget stor vekt på virksomhetenes evne til tilrettelegging, noe som kan bli en barriere for dem uten tidligere erfaring med inkludering.
Det er foreløpig for tidlig å si noe om de langsiktige effektene av ordningen. For å få bedre innsikt bør aspirantenes videre karriere følges opp over tid for å kartlegge om ordningen faktisk gir bedre muligheter i arbeidsmarkedet.
Det anbefales flere tiltak for å videreutvikle ordningen:
Tydeligere formål og kriterier: Retningslinjene bør klargjøre hvem som kan søke, og hva som vektlegges i tildelingen.
Bedre rekrutteringskanaler: Det bør etableres flere måter å rekruttere aspiranter på, blant annet gjennom samarbeid med brukerorganisasjoner og kunstnernettverk.
Mer fleksibel søknadsprosess: Innføring av løpende søknadsfrister eller hyppigere tildelingsrunder kan gjøre ordningen mer tilgjengelig.
Dialogbasert vurdering: Søknadsbehandlingen bør i større grad baseres på dialog, slik at virksomhetene kan utdype uklarheter.
Styrket sosialfaglig kompetanse: NAV bør involveres i vurderingen av søknader for å bidra med fagkunnskap om tilrettelegging.
For å sikre god oppfølging anbefales det at NAV involveres tidlig i prosessen for å veilede både aspiranter og virksomheter om tilrettelegging. Aspirantene bør også få en egen kontaktperson eller veileder under oppholdet, som kan bistå med spørsmål om arbeidsvilkår, inkludering og karriereutvikling.
Til slutt anbefales det at Kulturrådet gjennomfører en ny undersøkelse når flere aspiranter har fullført oppholdet. En slik kartlegging vil gi bedre innsikt i om ordningen faktisk fører til økt sysselsetting og mer varige strukturelle endringer i kunst- og kultursektoren.
Kristin Pran har vært prosjektleder for evalueringen og Camilla S. Lundberg og Ingrid M. Tolstad fra OsloMet har vært prosjektmedarbeidere. Lundberg og Tolstad har hatt hovedansvaret for intervjuene med aspiranter og virksomheter, samt analyser av disse.